Deii

Midt i all jobbinga får jeg tid til andre ting også. Kjenner du/dere meg godt, vil d/d ganske fort skjønne at jeg snakker om å Lese.

Mye får jeg ikke tid til, det må sies, men takket være en ung vokalist og gitarspiller med en hårmanke i evig forandring, har jeg oppdaget en herremann ved navn Neil Gaiman. Det vil si, jeg hadde da hørt om fyren, og til og med lest en av bøkene han har medforfattet (Good Omens, med evigfantastiske Terry Pratchett).

Jeg har lest to, og jeg skal lese flere. Neverwhere er den første, en bok som minner aldri så lite om Flushed Away med et mye, mye mer voksent preg - basically, hva i helvete gjør du hvis resten av verden plutselig nekter å innse at du eksisterer? Du tar til takke med verden nummer to... Den neste er American Gods, som er minst like bra. Tro meg, du kommer alltid til å gjøre et lite hopp når noen sier ordene "dronningen av Saba".

Siden jeg først er i gang, kan jeg jo ta meg en liten øysteinsk litterær vandring gjennom bokhylla. Den er sverdrik på mer enn en måte. (Det ligger et sverd på toppen av den. Et stort ett. Jeg er ikke spesielt redd for innbruddstyver.)

Terry Pratchett - Denne engelskmannen er en av mine absolutte favoritter. Spesielt gjelder det City Watch-bøkene, som er en slags fantasy-versjon av Dirty Harry, med ingredienser som mafiatroll, fundamentalistiske dverger (istedet for fenomenet homofili har de det å være kvinne) og konseptet "to be knurd" (norsk: lluf, det motsatte av å være full - du går fra full, forbi edru og ut på andre siden).

Tolkien - Det meste. Inkludert Silmarillion, som jeg har lest en gang (og som ga meg hodepine), og Bok 4 av Ringenes herre, som jeg har lest en gang (fordi den var kjedelig).

William King - Nærmere bestemt Trollslayer-bøkene. Ta et stykk psykopatisk, komplett uovervinnelig dverg som vil dø i kamp mot monstre, pluss et stykk menneskedikter som på fylla sverget å skrive dødskvadet hans. Problemet: du må nesten se dvergen dø for å kunne skrive nevnte dødskvad, og det er stort sett dvergen som sørger for at du holder deg i live...

R. A. Salvatore - For øvrig mannen som tok livet av Chewbacca fra Star Wars (! - vår alles kjære wookiee ble drept av intet mindre av en fallende måne i boka Vector Prime), så har R. A. skrevet de smått melodramatiske, men like fullt bra bøkene om Drizzt Do'Urden. Enkelt og greit finner nevnte alv ut at han vil være helt i motsetning til skurk, i motsetning til resten av slekta. Og hjembyen. Og rasen. Kast inn en dverg, en barbar, en halving og en bueskytter, så blir det bra.

Raymond E. Feist - Mest kjent for Magician og oppfølgerne, litt Salvatore-aktig epos om et par lærlinger (henholdsvis magiker og kriger) som vokser opp og blir b-a m-f's.

Dan Abnett - En annen favoritt. Hovedeposet er Gaunt's Ghosts, en science-fictionsaga om et kompani med soldater som får hjemplaneten utradert av fienden et par dager etter at de ble innrullert. Den nye kommandanten er, tilfeldigvis, mannen som nektet dem å dø med planeten sin.

Dean R. Koontz - En briljant thrillerforfatter. Midnight, den eneste boka jeg har av ham, omhandler en by hvor innbyggerne sakte men sikkert blir forvandlet til Nye Personer. Det høres bedre ut enn det er.

Sandy Mitchell - En ny sci-fi-forfatter. Skriver bøkene om Ciaphas Cain, en selverklært feiging og svindler som mot alle odds er blitt dekorert krigshelt og kommandør, og som desperat prøver å unngå 1) fienden og 2) planene til sine egne øverstkommanderende, som gir ham alle de vanskeligste oppdragene fordi, vel, han er jo krigshelt...

Puh.

K&k,

Gabrielsen