Midt i all jobbinga får jeg tid til andre ting også. Kjenner du/dere meg godt, vil d/d ganske fort skjønne at jeg snakker om å Lese.
Mye får jeg ikke tid til, det må sies, men takket være en ung vokalist og gitarspiller med en hårmanke i evig forandring, har jeg oppdaget en herremann ved navn Neil Gaiman. Det vil si, jeg hadde da hørt om fyren, og til og med lest en av bøkene han har medforfattet (Good Omens, med evigfantastiske Terry Pratchett).
Jeg har lest to, og jeg skal lese flere. Neverwhere er den første, en bok som minner aldri så lite om Flushed Away med et mye, mye mer voksent preg - basically, hva i helvete gjør du hvis resten av verden plutselig nekter å innse at du eksisterer? Du tar til takke med verden nummer to... Den neste er American Gods, som er minst like bra. Tro meg, du kommer alltid til å gjøre et lite hopp når noen sier ordene "dronningen av Saba".
Siden jeg først er i gang, kan jeg jo ta meg en liten øysteinsk litterær vandring gjennom bokhylla. Den er sverdrik på mer enn en måte. (Det ligger et sverd på toppen av den. Et stort ett. Jeg er ikke spesielt redd for innbruddstyver.)
Terry Pratchett - Denne engelskmannen er en av mine absolutte favoritter. Spesielt gjelder det City Watch-bøkene, som er en slags fantasy-versjon av Dirty Harry, med ingredienser som mafiatroll, fundamentalistiske dverger (istedet for fenomenet homofili har de det å være kvinne) og konseptet "to be knurd" (norsk: lluf, det motsatte av å være full - du går fra full, forbi edru og ut på andre siden).
Tolkien - Det meste. Inkludert Silmarillion, som jeg har lest en gang (og som ga meg hodepine), og Bok 4 av Ringenes herre, som jeg har lest en gang (fordi den var kjedelig).
William King - Nærmere bestemt Trollslayer-bøkene. Ta et stykk psykopatisk, komplett uovervinnelig dverg som vil dø i kamp mot monstre, pluss et stykk menneskedikter som på fylla sverget å skrive dødskvadet hans. Problemet: du må nesten se dvergen dø for å kunne skrive nevnte dødskvad, og det er stort sett dvergen som sørger for at du holder deg i live...
R. A. Salvatore - For øvrig mannen som tok livet av Chewbacca fra Star Wars (! - vår alles kjære wookiee ble drept av intet mindre av en fallende måne i boka Vector Prime), så har R. A. skrevet de smått melodramatiske, men like fullt bra bøkene om Drizzt Do'Urden. Enkelt og greit finner nevnte alv ut at han vil være helt i motsetning til skurk, i motsetning til resten av slekta. Og hjembyen. Og rasen. Kast inn en dverg, en barbar, en halving og en bueskytter, så blir det bra.
Raymond E. Feist - Mest kjent for Magician og oppfølgerne, litt Salvatore-aktig epos om et par lærlinger (henholdsvis magiker og kriger) som vokser opp og blir b-a m-f's.
Dan Abnett - En annen favoritt. Hovedeposet er Gaunt's Ghosts, en science-fictionsaga om et kompani med soldater som får hjemplaneten utradert av fienden et par dager etter at de ble innrullert. Den nye kommandanten er, tilfeldigvis, mannen som nektet dem å dø med planeten sin.
Dean R. Koontz - En briljant thrillerforfatter. Midnight, den eneste boka jeg har av ham, omhandler en by hvor innbyggerne sakte men sikkert blir forvandlet til Nye Personer. Det høres bedre ut enn det er.
Sandy Mitchell - En ny sci-fi-forfatter. Skriver bøkene om Ciaphas Cain, en selverklært feiging og svindler som mot alle odds er blitt dekorert krigshelt og kommandør, og som desperat prøver å unngå 1) fienden og 2) planene til sine egne øverstkommanderende, som gir ham alle de vanskeligste oppdragene fordi, vel, han er jo krigshelt...
Puh.
K&k,
Gabrielsen
onsdag 23. juli 2008
onsdag 16. juli 2008
Turistas II
Litt av hvert denne gangen. Vi begynner med noen generelle tips for turister som besøker Farsund.
1: "Farsund" uttales med en 'a' ("Farr-sunn", eller "Farr-sonn" på sørlandsdialekt), ikke med fem ("Faaaaar-sunn!"). Si dette feil, og alle som sier det rett vil anta at du er en idiot.
2: Ha kontroll på ungene dine. Dette gjelder egentlig overalt. Har du fem hypre unger som løper rundt og skal ta på alt, har du gjort noe feil, enten der og da eller som forelder generelt. Har du fire-fem-seks voksne i samme gruppe, så del for Guds skyld opp ungeflokken og send dem rundt med hver sin ansvarlige voksne.
3: Er du fra Rogaland, vær klar over at enkelte dialekter fra fylket (ikke din, Jørn) er blant de mest irriterende i landet.
4: Er du tysker, vær klar over at vi har fordommer mot deg allerede før du avslører at du ikke kan engelsk.
5: Ikke dra på fisketur når du virkelig ikke bør dra på fisketur. I samme sjanger, ikke regn med at turistverten er profesjonell sportsfisker.
Virker jeg bitter? Jeg er litt bitter og lei, men så har jeg jobbet grovt den siste uka. Kaperdagene var forrige helg, Farsunds store sjørøverfestival, og vi hadde sånn to hundre personer innom per dag. I tillegg har jeg jobbet de siste tre helgene, og tror ikke jeg har hatt mer enn fem dager fri de siste tre ukene. Jeg er gromlei av tyskere som maser om "angeln, angeln, bitte!".
Derfor dette lille frustrasjonsutbruddet av en liste. Og mens vi snakker om lister, her er en over eksotiske type turister:
1: Fiskeren. Dette er familiefaren som har lagt igjen kone, barn og edruelighet hjemme (i Tyskland) og dratt med likesinnede til Norge for å avreagere. Gjerne midt i midtlivskrisen (tyske midtlivskriser er ikke vakre), brautende, mannlig og smått overlegen.
2: Den hjelpeløse tenåringen. Denne stakkaren er femten til atten år, jo eldre jo bedre, og har blitt dratt med på ferie av foreldrene mot sin vilje. Han (eller i sjeldnere tilfeller hun) tilbringer ferien med å traske uinteressert og mutt rundt i hælene på sitt overivrige opphav, som på sin side ikke kan fatte hvorfor poden virker så slapp (for alle andre, som om han gjerne skulle skutt seg).
3: Bergenseren. Ja, faktisk. Dette er srort sett en stor, middelaldrende kvinne som buser inn og spør et enkelt spørsmål, som "Hvor er det mulig å låne Internett" eller "hvor finner jeg et toalett", tar i mot svaret, bruker fasiliteten hvis vi har den, og løper av gårde uten videre kommentar.
4: Pensjonisten. Denne virker som oftest temmelig sær, men minoriteten som kommer i snakk med deg viser seg oftest som jævlig kule folk du gjerne skulle ha hatt som grandonkler og -tanter. Prakteksempelet er skottene som hadde hentet båt i Sverige og skulle via Shetland tilbake til gamlelandet, og som kunne diskutere historie opp og ned og i mente.
5: Den motvillige databrukeren. Dette kan være hvem som helst, men gjerne eldre enn førti, som må bruke PC og internett, men ikke vet hvordan de skal skru på PC-en og aldri har hørt om vedlegg på mail.
6: Det sosialt kvestede paret. Disse to stakkarene er så forelsket, så forelsket, men du skulle ikke trodd det fordi de går stille rundt og virker redde for å si noe til hverandre, langt mindre til andre. Dette er gjerne to litt eldre hjelpeløse tenåringer, og de er fremdeles gjerne på tur med foreldre/svigers.
7: Foreldregjengen. Dette er en gjeng på minst tre par foreldre, komplett med unger, som er på tur. De er gjerne fra Jæren, og rottehaler ser ut til å være favorittsveisen blant de små (no offence, Gullord). De består av to halvdeler, gruppe 1 og 2 - de voksne og de små. Gruppe 1 tar seg av business, mens gruppe 2 stort sett gjør som den vil, helt til en representant for gruppe 1 må involveres, noe hun (ja, hun) gjerne gjør høyst motvillig, mens hun brøler på dem at de skal være rolige og glatt ignorerer de sure blikkene fra alle andre i umiddelbar nærhet.
8: Den velfungerende familien. Disse er gjerne unge, med små barn. Ungene er fra helt vanlige til regelrett veslevoksne, og det er en fryd å håndtere dem. Du merker fort når alle har fått sine åtte timer søvn i natt, for å si det sånn.
9. Stamgjesten. Kan være hvem som helst, men som oftest er han ung, mørk og i selskap med noen fra Stavanger, eller bartete, uflidd og fra et eller annet sted på kontinentet. Han (ja, han) er tydeligvis totalt avhengig at tre timer internett per dag, og kommer innom titt og stadig. Er PC-en opptatt får han et aldeles kostelig uttrykk i ansiktet, og er den det ikke småløper han bort til den som en dverg etter gull.
10. Besøk. Alltid velkomment. Dette er påfallende ofte en kaffetørst fetter. ;)
Sånn, det får holde for denne gang. Jeg kommer for øvrig til Bodø i sjutida søndag 17. august. Må forresten beklage til Ingebrigtsen, som tydeligvis ble litt støtt av forsøket mitt på å etterligna dialekta hans. Det var en approksimering av ditt musikalske stemmeleie, min kjære leknesværing. ;)
K&K,
Gabrielsen
1: "Farsund" uttales med en 'a' ("Farr-sunn", eller "Farr-sonn" på sørlandsdialekt), ikke med fem ("Faaaaar-sunn!"). Si dette feil, og alle som sier det rett vil anta at du er en idiot.
2: Ha kontroll på ungene dine. Dette gjelder egentlig overalt. Har du fem hypre unger som løper rundt og skal ta på alt, har du gjort noe feil, enten der og da eller som forelder generelt. Har du fire-fem-seks voksne i samme gruppe, så del for Guds skyld opp ungeflokken og send dem rundt med hver sin ansvarlige voksne.
3: Er du fra Rogaland, vær klar over at enkelte dialekter fra fylket (ikke din, Jørn) er blant de mest irriterende i landet.
4: Er du tysker, vær klar over at vi har fordommer mot deg allerede før du avslører at du ikke kan engelsk.
5: Ikke dra på fisketur når du virkelig ikke bør dra på fisketur. I samme sjanger, ikke regn med at turistverten er profesjonell sportsfisker.
Virker jeg bitter? Jeg er litt bitter og lei, men så har jeg jobbet grovt den siste uka. Kaperdagene var forrige helg, Farsunds store sjørøverfestival, og vi hadde sånn to hundre personer innom per dag. I tillegg har jeg jobbet de siste tre helgene, og tror ikke jeg har hatt mer enn fem dager fri de siste tre ukene. Jeg er gromlei av tyskere som maser om "angeln, angeln, bitte!".
Derfor dette lille frustrasjonsutbruddet av en liste. Og mens vi snakker om lister, her er en over eksotiske type turister:
1: Fiskeren. Dette er familiefaren som har lagt igjen kone, barn og edruelighet hjemme (i Tyskland) og dratt med likesinnede til Norge for å avreagere. Gjerne midt i midtlivskrisen (tyske midtlivskriser er ikke vakre), brautende, mannlig og smått overlegen.
2: Den hjelpeløse tenåringen. Denne stakkaren er femten til atten år, jo eldre jo bedre, og har blitt dratt med på ferie av foreldrene mot sin vilje. Han (eller i sjeldnere tilfeller hun) tilbringer ferien med å traske uinteressert og mutt rundt i hælene på sitt overivrige opphav, som på sin side ikke kan fatte hvorfor poden virker så slapp (for alle andre, som om han gjerne skulle skutt seg).
3: Bergenseren. Ja, faktisk. Dette er srort sett en stor, middelaldrende kvinne som buser inn og spør et enkelt spørsmål, som "Hvor er det mulig å låne Internett" eller "hvor finner jeg et toalett", tar i mot svaret, bruker fasiliteten hvis vi har den, og løper av gårde uten videre kommentar.
4: Pensjonisten. Denne virker som oftest temmelig sær, men minoriteten som kommer i snakk med deg viser seg oftest som jævlig kule folk du gjerne skulle ha hatt som grandonkler og -tanter. Prakteksempelet er skottene som hadde hentet båt i Sverige og skulle via Shetland tilbake til gamlelandet, og som kunne diskutere historie opp og ned og i mente.
5: Den motvillige databrukeren. Dette kan være hvem som helst, men gjerne eldre enn førti, som må bruke PC og internett, men ikke vet hvordan de skal skru på PC-en og aldri har hørt om vedlegg på mail.
6: Det sosialt kvestede paret. Disse to stakkarene er så forelsket, så forelsket, men du skulle ikke trodd det fordi de går stille rundt og virker redde for å si noe til hverandre, langt mindre til andre. Dette er gjerne to litt eldre hjelpeløse tenåringer, og de er fremdeles gjerne på tur med foreldre/svigers.
7: Foreldregjengen. Dette er en gjeng på minst tre par foreldre, komplett med unger, som er på tur. De er gjerne fra Jæren, og rottehaler ser ut til å være favorittsveisen blant de små (no offence, Gullord). De består av to halvdeler, gruppe 1 og 2 - de voksne og de små. Gruppe 1 tar seg av business, mens gruppe 2 stort sett gjør som den vil, helt til en representant for gruppe 1 må involveres, noe hun (ja, hun) gjerne gjør høyst motvillig, mens hun brøler på dem at de skal være rolige og glatt ignorerer de sure blikkene fra alle andre i umiddelbar nærhet.
8: Den velfungerende familien. Disse er gjerne unge, med små barn. Ungene er fra helt vanlige til regelrett veslevoksne, og det er en fryd å håndtere dem. Du merker fort når alle har fått sine åtte timer søvn i natt, for å si det sånn.
9. Stamgjesten. Kan være hvem som helst, men som oftest er han ung, mørk og i selskap med noen fra Stavanger, eller bartete, uflidd og fra et eller annet sted på kontinentet. Han (ja, han) er tydeligvis totalt avhengig at tre timer internett per dag, og kommer innom titt og stadig. Er PC-en opptatt får han et aldeles kostelig uttrykk i ansiktet, og er den det ikke småløper han bort til den som en dverg etter gull.
10. Besøk. Alltid velkomment. Dette er påfallende ofte en kaffetørst fetter. ;)
Sånn, det får holde for denne gang. Jeg kommer for øvrig til Bodø i sjutida søndag 17. august. Må forresten beklage til Ingebrigtsen, som tydeligvis ble litt støtt av forsøket mitt på å etterligna dialekta hans. Det var en approksimering av ditt musikalske stemmeleie, min kjære leknesværing. ;)
K&K,
Gabrielsen
søndag 6. juli 2008
Oppdateringii
Og der var det gått to uker igjen. Denne sommeren går for fort. Så hva har skjedd? De siste dagene…
Jeg har, sammen med Buch, vært andremann på en bilulykke. Ifølge politiloggen var den kvinnelige sjåføren en 36 år gammel kvinne som kjørte utfor, skjønt ”spratt utfor som en kenguru” høres mer passende ut. Det hører med til historien at hun endte i grøfta på vår side av veien, og vi kom i motgående kjørefelt. Det sies det var mistanke om promillekjøring – på selve stedet lå det så i kortene at det var smått pinlig (noen hun kjente kjørte i bilen bak, og tok raskt kommandoen). Forresten, Gullord, denne gangen gikk oppsetning av varseltrekant uten problemer. Å legge den ned igjen var straks verre.
Jeg har hørt relativt mye på radio på jobb. Foruten det forferdelige sitatet ”nå blir det andre vårruller” på P3 om fly mellom Kina og Taiwan, har jeg fått med meg at Kathrine Moholt har gitt ut plate. Min kommentar: ”…hæ?”.
Jeg har blitt tatt bilde av. Jeg ser fullere ut enn alle andre på bildet. Jeg var den eneste som var edru (ikke at det var mindre gøy for det - tvert om, jeg husker hvert ord av monologen til Alf). Min ekstreme fotogenitet er igjen et beviselig faktum.
Jeg har opplevd Badehuset i Farsund natt til 6. juli. Denne er forholdsvis intern, spesielt når det gjelder unge herr Viken, og jeg tror vi skal holde den sånn. ;)
Jeg har laget, og drukket, mer kaffe den siste uka enn jeg har gjort i hele den andre delen av mitt heldigvis unge liv. Når jeg kommer til Bodø igjen kommer jeg til å bli den neste Øystein ”æ må bare hente litt kaffæææ!” Ingebrigtsen.
Jeg har ikke blitt brun. Jeg er sånn cirka den eneste. Med to dager på stranda under beltet føler jeg meg litt snytt (jeg var solbrent etter den første).
Jeg er blitt bedre i tysk. Ein bisschen.
Farsund-laget Kjørrefjords venner (hva skjedde med fjorårets Rosabånd?) kom på andreplass i Pakkhuset-quizen, slått med ett usselt poeng. Til forskjell fra Bodøs Kafka-quiz er det gratis, men ingenting er som Kafka. Bodø-laget Bjørnehiet hadde gjort storeslem. Heck, Bodø-laget Føtterdj hadde gjort storeslem. ;)
Vi har fått uniform på jobb. Turkise skjorter. Jeg arbeider med et Facebook-album fra stedet, nevnte uniform inkludert.
Jeg er gud i SuDoku på VG Nett.
Jeg skal til tannlegen på tirsdag. Sjansene er store for at resultatene hemmeligholdes.
Jeg skal jobbe 22 dager i juli. Robert mener dette er vanlig. Jeg mener at det er ille å være vanlig.
Det har skyet til. Regn betyr mindre stress på jobb, så dette passer meg utmerket.
Jeg har blitt anmodet om å ikke kalle meg Gabby. Jeg merker sjokk fra Bodø-folket.
K&k,
Gabrielsen
Abonner på:
Innlegg (Atom)