Bye bye Farsund bye bye

Dett var dett for i sommer. I morra drar jeg nordover, til 14 grader og sikkert stiv kuling i Bodø. Saker skal filmes, kommentarer skal tas opp, og alkohol skal drikkes mens sola sakte men sikkert forsvinner.

Til alle jeg ikke har sagt ha det til, er dette farvel for i sommer. :)

Så - noe nytt? På sett og vis. Som enkelte vet er jeg småhabil forfatterspire, og for en stund siden traff inspirasjonen... faktisk så bra som den aldri har truffet før. Som avskjedshilsen til Farsunds-folket, og en "I'm back"-beskjed til bodøistene, får dere følgende. Enjoy, og kommenter gjerne:

KAPITTEL 1

NESHAMN SENTRUM, 2. JULI

Villaen til Aleksander Quist var tre etasjer høy og tolv hundre kvadratmeter stor. Det hvitmalte monsteret i jugendstil, som på folkemunne bare ble kalt Millionærklubben, tronet over den lille sørlandsbygda Neshamn som en opera over en pølsebod. Dette var Quists sommerpalass, to og en halv times kjøretur fra Kristiansand, der han holdt hoff sammen med koner, elskerinner, forretningsforbindelser og småfalmede kjendiser på jakt etter gratis champagne og spalteplass.

Stedet var blitt bygd på åttitallet, da jappetiden fremdeles raste og Aleksander Quist med ett hadde blitt den rikeste nittenåringen i manns minne. Siden den gang hadde millionene kommet og gått, og det gode ryktet til Quist hadde egentlig bare gått, men finansakrobaten og mangemillionæren tilbrakte fremdeles sommerene sine i Millionærklubben, med utsikt over trauste sørlendinger, småbåter og skjærgård. Høst, vinter og vår var som regel et råkjør med aksjesjonglering, kjendisfester og flukt fra politi og dagspresse, men hver juni måned dukket Quist opp i Neshamn igjen, uansett hvor mye lokalbefolkningen hadde håpt og bedt om at dette var året da han endelig tilbrakte sommeren i kasjotten.

I det stille kalte Quist dem jævla bondeknøler, mens de, ganske høyt, kalte ham ord man måtte ha et inngående kjennskap til lokaldialekten for å kunne tolke. Bygdefolket holdt seg på avstand fra Millionærklubben, hvor festene gjerne var på hverdager og holdt Neshamn våkent helt til folk skulle på jobb – de tre betjentene på lensmannskontoret, som alle kjørte mistenkelig fine biler til politifolk å være, var nesten like forhatte som Quist selv. Neshamningene så på Quist som det han var; en idiot av en Oslo-riking som mer eller mindre hadde tatt over bygda. Hvis man minnet dem på at eiendomsskatten hans i stor grad var det som holdt kommuneøkonomien gående, da ble man raskt upopulær i Neshamn.

Det merket jeg ganske fort da en stakkar fra Nettavisen tråkket i salaten inne på Blandinga, den eneste kiosken i bygda. Spørsmålet ble stilt den innfødte damen bak disken, som smilende hadde sagt ja til å bli intervjuet mens hun laget softis til et par irriterende turistunger fra Jæren. Da spørsmålet om kommuneøkonomien kom, forsvant smilet, og resten av intervjuet ble en pinlig affære med svar som var så korte som overhodet mulig. Journalisten hadde heldigvis tatt bilde av henne på forhånd.

Da det var min tur, var smilet tilbake igjen. Jeg betalte for fire aviser med en femtilapp og ba henne for sikkerhets skyld om å beholde vekslepengene.

”Hun ble forbanna, gitt,” kommenterte Nettavisen da jeg kom ut. Han hadde intervjuet meg et par ganger, og vi var på hils. ”Disse folka liker ikke Quist.”

”Ville du blitt fornøyd hvis noen kom til boligstrøket ditt og satte opp det der?” sa jeg og pekte bort på Millionærklubben. Jugendstilbeistet var godt synlig, det lå på en høyde et stykke bortenfor T-krysset som gikk for å være Neshamn sentrum. ”Han har visst turt frem som en arrogant jævel.”

Nettavisen trakk på skuldrene. ”Tydeligvis. Ikke at jeg klager, det er en bra sak dette her. ”Feller ingen tårer over Quist”, hva syns du om den?”

”Det er ikke jeg som er journalisten.” Jeg klappet ham på skulderen. ”Du, vi snakkes, jeg har et par ting jeg må gjøre.”

”Okei." Han fingret med blokken og tok mot til seg." Men si meg, Jacobsen, hvorfor er en privatetterforsker her nede?”

Hvorfor tror du, tenkte jeg. ”Ingen kommentar,” var det jeg sa mens jeg gikk.

Jeg hadde egentlig mange kommentarer på lur, men ingen av dem egnet seg på trykk. I en bygd full av journalister, politi og mistenkte, og på oppdrag fra en kvinne jeg ikke tålte trynet på, var det min jobb å finne ut hvem av dem som hadde tatt livet av Aleksander Quist.

K&K,

Gabrielsen

Sommerferie

Jeg er nå Ferdig På Jobb. Dvs, jeg skal på oppsummeringsmøte på mandag, og så er det visst avslutning på fredag, men jeg trenger ikke snakke mer tysk i år. Yay!

Farsund er ganske rolig for tida. Festperioden er over (dere som har meg som venn på Facebook anbefales å sjekke ut bilder sommerens høydepunkt her nede). Registrerer at 21-åringen fra Lyngdal som torpederte en bobil risikerer seks års fengsel, og jeg kan vel egentlig ikke si noe annet enn at det bør vel holde. Ellers er det slåsskamper på lørdagskvelden, latterlige coverpriser på et visst utested, nachspiel med allsang til Weird Als "The Saga Begins" (jentene som var til stede så passende forferdet ut) og heller skiftende vær.

På Bodø-fronten har jeg tatt en kikk på studieplanen, og flirer ganske godt av lærernes siste påfunn. "Fredagsforum" består i at førsteklassingene skal forske og holde foredrag, og en gang i blant skal vel vi i andre trå til vi og. Jajaja. Ellers syns jeg det var pent lite diskrè å legge ut timeliste til de som skal ha konteeksamen, men det er vel muligens påbudt.

For å vende tilbake til jobb; jeg har flirt ganske godt av en av stamkundene våre i det siste. Vedkommende er østeuropeer av en eller annen nasjonalitet, sløv som juling og med et fossefall av en mullet. Jeg har sett fyren på Pakkhuset om kvelden, skitings som bare det, og så tropper han opp trøtt og jævlig på turistinformasjonen ti over ti neste dag, setter seg ved PC-en, og jokker rundt på Internett til i totida.

Okei? Poenget? Akkurat ja. Hår. Jeg er for øyeblikket nærmere glattbarbert, takket være en litt for fancy skjeggtrimmer jeg fikk til bursdagen. På toppen av alt skal jeg til frisøren på torsdag. Farsunds beste. Og, lo and behold, jeg vurderer å klippe meg kort. 3 cm-kort-kort.

Kommentarer og råd mottas med takk.

K&k,

Gabrielsen

Deii

Midt i all jobbinga får jeg tid til andre ting også. Kjenner du/dere meg godt, vil d/d ganske fort skjønne at jeg snakker om å Lese.

Mye får jeg ikke tid til, det må sies, men takket være en ung vokalist og gitarspiller med en hårmanke i evig forandring, har jeg oppdaget en herremann ved navn Neil Gaiman. Det vil si, jeg hadde da hørt om fyren, og til og med lest en av bøkene han har medforfattet (Good Omens, med evigfantastiske Terry Pratchett).

Jeg har lest to, og jeg skal lese flere. Neverwhere er den første, en bok som minner aldri så lite om Flushed Away med et mye, mye mer voksent preg - basically, hva i helvete gjør du hvis resten av verden plutselig nekter å innse at du eksisterer? Du tar til takke med verden nummer to... Den neste er American Gods, som er minst like bra. Tro meg, du kommer alltid til å gjøre et lite hopp når noen sier ordene "dronningen av Saba".

Siden jeg først er i gang, kan jeg jo ta meg en liten øysteinsk litterær vandring gjennom bokhylla. Den er sverdrik på mer enn en måte. (Det ligger et sverd på toppen av den. Et stort ett. Jeg er ikke spesielt redd for innbruddstyver.)

Terry Pratchett - Denne engelskmannen er en av mine absolutte favoritter. Spesielt gjelder det City Watch-bøkene, som er en slags fantasy-versjon av Dirty Harry, med ingredienser som mafiatroll, fundamentalistiske dverger (istedet for fenomenet homofili har de det å være kvinne) og konseptet "to be knurd" (norsk: lluf, det motsatte av å være full - du går fra full, forbi edru og ut på andre siden).

Tolkien - Det meste. Inkludert Silmarillion, som jeg har lest en gang (og som ga meg hodepine), og Bok 4 av Ringenes herre, som jeg har lest en gang (fordi den var kjedelig).

William King - Nærmere bestemt Trollslayer-bøkene. Ta et stykk psykopatisk, komplett uovervinnelig dverg som vil dø i kamp mot monstre, pluss et stykk menneskedikter som på fylla sverget å skrive dødskvadet hans. Problemet: du må nesten se dvergen dø for å kunne skrive nevnte dødskvad, og det er stort sett dvergen som sørger for at du holder deg i live...

R. A. Salvatore - For øvrig mannen som tok livet av Chewbacca fra Star Wars (! - vår alles kjære wookiee ble drept av intet mindre av en fallende måne i boka Vector Prime), så har R. A. skrevet de smått melodramatiske, men like fullt bra bøkene om Drizzt Do'Urden. Enkelt og greit finner nevnte alv ut at han vil være helt i motsetning til skurk, i motsetning til resten av slekta. Og hjembyen. Og rasen. Kast inn en dverg, en barbar, en halving og en bueskytter, så blir det bra.

Raymond E. Feist - Mest kjent for Magician og oppfølgerne, litt Salvatore-aktig epos om et par lærlinger (henholdsvis magiker og kriger) som vokser opp og blir b-a m-f's.

Dan Abnett - En annen favoritt. Hovedeposet er Gaunt's Ghosts, en science-fictionsaga om et kompani med soldater som får hjemplaneten utradert av fienden et par dager etter at de ble innrullert. Den nye kommandanten er, tilfeldigvis, mannen som nektet dem å dø med planeten sin.

Dean R. Koontz - En briljant thrillerforfatter. Midnight, den eneste boka jeg har av ham, omhandler en by hvor innbyggerne sakte men sikkert blir forvandlet til Nye Personer. Det høres bedre ut enn det er.

Sandy Mitchell - En ny sci-fi-forfatter. Skriver bøkene om Ciaphas Cain, en selverklært feiging og svindler som mot alle odds er blitt dekorert krigshelt og kommandør, og som desperat prøver å unngå 1) fienden og 2) planene til sine egne øverstkommanderende, som gir ham alle de vanskeligste oppdragene fordi, vel, han er jo krigshelt...

Puh.

K&k,

Gabrielsen

Turistas II

Litt av hvert denne gangen. Vi begynner med noen generelle tips for turister som besøker Farsund.

1: "Farsund" uttales med en 'a' ("Farr-sunn", eller "Farr-sonn" på sørlandsdialekt), ikke med fem ("Faaaaar-sunn!"). Si dette feil, og alle som sier det rett vil anta at du er en idiot.

2: Ha kontroll på ungene dine. Dette gjelder egentlig overalt. Har du fem hypre unger som løper rundt og skal ta på alt, har du gjort noe feil, enten der og da eller som forelder generelt. Har du fire-fem-seks voksne i samme gruppe, så del for Guds skyld opp ungeflokken og send dem rundt med hver sin ansvarlige voksne.

3: Er du fra Rogaland, vær klar over at enkelte dialekter fra fylket (ikke din, Jørn) er blant de mest irriterende i landet.

4: Er du tysker, vær klar over at vi har fordommer mot deg allerede før du avslører at du ikke kan engelsk.

5: Ikke dra på fisketur når du virkelig ikke bør dra på fisketur. I samme sjanger, ikke regn med at turistverten er profesjonell sportsfisker.

Virker jeg bitter? Jeg er litt bitter og lei, men så har jeg jobbet grovt den siste uka. Kaperdagene var forrige helg, Farsunds store sjørøverfestival, og vi hadde sånn to hundre personer innom per dag. I tillegg har jeg jobbet de siste tre helgene, og tror ikke jeg har hatt mer enn fem dager fri de siste tre ukene. Jeg er gromlei av tyskere som maser om "angeln, angeln, bitte!".

Derfor dette lille frustrasjonsutbruddet av en liste. Og mens vi snakker om lister, her er en over eksotiske type turister:

1: Fiskeren. Dette er familiefaren som har lagt igjen kone, barn og edruelighet hjemme (i Tyskland) og dratt med likesinnede til Norge for å avreagere. Gjerne midt i midtlivskrisen (tyske midtlivskriser er ikke vakre), brautende, mannlig og smått overlegen.

2: Den hjelpeløse tenåringen. Denne stakkaren er femten til atten år, jo eldre jo bedre, og har blitt dratt med på ferie av foreldrene mot sin vilje. Han (eller i sjeldnere tilfeller hun) tilbringer ferien med å traske uinteressert og mutt rundt i hælene på sitt overivrige opphav, som på sin side ikke kan fatte hvorfor poden virker så slapp (for alle andre, som om han gjerne skulle skutt seg).

3: Bergenseren. Ja, faktisk. Dette er srort sett en stor, middelaldrende kvinne som buser inn og spør et enkelt spørsmål, som "Hvor er det mulig å låne Internett" eller "hvor finner jeg et toalett", tar i mot svaret, bruker fasiliteten hvis vi har den, og løper av gårde uten videre kommentar.

4: Pensjonisten. Denne virker som oftest temmelig sær, men minoriteten som kommer i snakk med deg viser seg oftest som jævlig kule folk du gjerne skulle ha hatt som grandonkler og -tanter. Prakteksempelet er skottene som hadde hentet båt i Sverige og skulle via Shetland tilbake til gamlelandet, og som kunne diskutere historie opp og ned og i mente.

5: Den motvillige databrukeren. Dette kan være hvem som helst, men gjerne eldre enn førti, som må bruke PC og internett, men ikke vet hvordan de skal skru på PC-en og aldri har hørt om vedlegg på mail.

6: Det sosialt kvestede paret. Disse to stakkarene er så forelsket, så forelsket, men du skulle ikke trodd det fordi de går stille rundt og virker redde for å si noe til hverandre, langt mindre til andre. Dette er gjerne to litt eldre hjelpeløse tenåringer, og de er fremdeles gjerne på tur med foreldre/svigers.

7: Foreldregjengen. Dette er en gjeng på minst tre par foreldre, komplett med unger, som er på tur. De er gjerne fra Jæren, og rottehaler ser ut til å være favorittsveisen blant de små (no offence, Gullord). De består av to halvdeler, gruppe 1 og 2 - de voksne og de små. Gruppe 1 tar seg av business, mens gruppe 2 stort sett gjør som den vil, helt til en representant for gruppe 1 må involveres, noe hun (ja, hun) gjerne gjør høyst motvillig, mens hun brøler på dem at de skal være rolige og glatt ignorerer de sure blikkene fra alle andre i umiddelbar nærhet.

8: Den velfungerende familien. Disse er gjerne unge, med små barn. Ungene er fra helt vanlige til regelrett veslevoksne, og det er en fryd å håndtere dem. Du merker fort når alle har fått sine åtte timer søvn i natt, for å si det sånn.

9. Stamgjesten. Kan være hvem som helst, men som oftest er han ung, mørk og i selskap med noen fra Stavanger, eller bartete, uflidd og fra et eller annet sted på kontinentet. Han (ja, han) er tydeligvis totalt avhengig at tre timer internett per dag, og kommer innom titt og stadig. Er PC-en opptatt får han et aldeles kostelig uttrykk i ansiktet, og er den det ikke småløper han bort til den som en dverg etter gull.

10. Besøk. Alltid velkomment. Dette er påfallende ofte en kaffetørst fetter. ;)

Sånn, det får holde for denne gang. Jeg kommer for øvrig til Bodø i sjutida søndag 17. august. Må forresten beklage til Ingebrigtsen, som tydeligvis ble litt støtt av forsøket mitt på å etterligna dialekta hans. Det var en approksimering av ditt musikalske stemmeleie, min kjære leknesværing. ;)

K&K,

Gabrielsen

Oppdateringii

Og der var det gått to uker igjen. Denne sommeren går for fort. Så hva har skjedd? De siste dagene…

Jeg har, sammen med Buch, vært andremann på en bilulykke. Ifølge politiloggen var den kvinnelige sjåføren en 36 år gammel kvinne som kjørte utfor, skjønt ”spratt utfor som en kenguru” høres mer passende ut. Det hører med til historien at hun endte i grøfta på vår side av veien, og vi kom i motgående kjørefelt. Det sies det var mistanke om promillekjøring – på selve stedet lå det så i kortene at det var smått pinlig (noen hun kjente kjørte i bilen bak, og tok raskt kommandoen). Forresten, Gullord, denne gangen gikk oppsetning av varseltrekant uten problemer. Å legge den ned igjen var straks verre.

Jeg har hørt relativt mye på radio på jobb. Foruten det forferdelige sitatet ”nå blir det andre vårruller” på P3 om fly mellom Kina og Taiwan, har jeg fått med meg at Kathrine Moholt har gitt ut plate. Min kommentar: ”…hæ?”.

Jeg har blitt tatt bilde av. Jeg ser fullere ut enn alle andre på bildet. Jeg var den eneste som var edru (ikke at det var mindre gøy for det - tvert om, jeg husker hvert ord av monologen til Alf). Min ekstreme fotogenitet er igjen et beviselig faktum.

Jeg har opplevd Badehuset i Farsund natt til 6. juli. Denne er forholdsvis intern, spesielt når det gjelder unge herr Viken, og jeg tror vi skal holde den sånn. ;)

Jeg har laget, og drukket, mer kaffe den siste uka enn jeg har gjort i hele den andre delen av mitt heldigvis unge liv. Når jeg kommer til Bodø igjen kommer jeg til å bli den neste Øystein ”æ må bare hente litt kaffæææ!” Ingebrigtsen.

Jeg har ikke blitt brun. Jeg er sånn cirka den eneste. Med to dager på stranda under beltet føler jeg meg litt snytt (jeg var solbrent etter den første).

Jeg er blitt bedre i tysk. Ein bisschen.

Farsund-laget Kjørrefjords venner (hva skjedde med fjorårets Rosabånd?) kom på andreplass i Pakkhuset-quizen, slått med ett usselt poeng. Til forskjell fra Bodøs Kafka-quiz er det gratis, men ingenting er som Kafka. Bodø-laget Bjørnehiet hadde gjort storeslem. Heck, Bodø-laget Føtterdj hadde gjort storeslem. ;)

Vi har fått uniform på jobb. Turkise skjorter. Jeg arbeider med et Facebook-album fra stedet, nevnte uniform inkludert.

Jeg er gud i SuDoku på VG Nett.

Jeg skal til tannlegen på tirsdag. Sjansene er store for at resultatene hemmeligholdes.

Jeg skal jobbe 22 dager i juli. Robert mener dette er vanlig. Jeg mener at det er ille å være vanlig.

Det har skyet til. Regn betyr mindre stress på jobb, så dette passer meg utmerket.

Jeg har blitt anmodet om å ikke kalle meg Gabby. Jeg merker sjokk fra Bodø-folket.

K&k,

Gabrielsen

Addendum - Dryppertus

Mari syns sikkert ikke mitt lille grep til høyre er en spesielt raffinert hevn for "Espen Gabrielsen, Farsund"-fadesen. Sørlendingen er lite kreativ om dagen, og jobber med saken.

Touristas

Og der hadde det jo gått sånn cirka en måned siden sist. Det har vært hektisk.

Så hva har skjedd? Tja, eksamen i et solfylt Bodø ble raskt etterfulgt av hjemreise til et ikke fullt så solfylt Farsund. Akkurat nå regner det og blåser. Godsiden av dette er at det er late dager på jobb.

Jepp, som kjent så jobber Espen i år, noe motvillig, men penger må man jo ha. Og jeg jobber mye, skal for eksempel jobbe 22 dager i juli...

Jobben består hovedsakelig i å hjelpe turistene i Farsund med sine ymse spørsmål. Siden 90 % av dem er tyskere, går det mye i der, die, das, an, auf, hinter, zwischen... ja, dere skjønner tegninga. Jeg skal sette opp en liste over de vanligste spørsmålene i en ikke så nøyaktig rekkefølge, på norsk, siden jeg ikke tror alle skjønner tysk. Noen av spørsmålene er bedre enn andre...

1: Hvor kan vi fiske? I havet. Eller på Ulgjel, hvis dere vil fiske i ferskvann (det vil de som regel ikke).




Et yndet fiskested...






2: Må vi betale i bomstasjonen? Ja, det må dere. Dere har kjørt gjennom uten å betale, ikke sant? Akkurat ja. Da må dere kjøre tilbake til Lyngdal og betale på Esso der. Og husk å betale i bommen denne gangen.

3: Hvordan blir været de neste dagene? Hver morgen printer jeg ut siste oppdatering fra yr.no.

4: Hvor kan vi bruke Internett? Tja, det står nå en PC rett der borte, komplett med et skilt som sier gratis Internett på norsk, tysk og engelsk...

5: Hvor finner vi den meget penislignende bautasteinen på bildet? Den heter Pikkstein, og ligger her på kartet.

6: Hvor mye koster denne brosjyren? Den er gratis.

7: Parlez Franscois? Nei. Og du burde kanskje tenkt deg om to ganger før du drar til Norge på ferie uten å kunne engelsk, tysk eller norsk... (Ikke et vanlig spørsmål, det har bare skjedd en gang, men likevel).





Øh... Nei.






(På mail fra Belgia) Hello. Next month I am wanting to make some vacancy in your country. I want stay 3 week. Have you some brochures to send to me? Know you some hotel? Jeg sendte av sted noen brosjyrer mens jeg lo godt...

Når jeg ikke er på jobb skjer det forholdsvis lite. Har bowla et par ganger, med varierende resultater, og tatt nøyaktig null bilder fordi jeg ikke har hatt tid, gidd eller bra nok vær. Men så har jeg hatt fri tre dager siden jeg kom ned. Sa jeg jobba mye. Det er skummelt.

Javel, da har vel maserne fått en fyldig oppdatering. Skal prøve å være mer punktlig til neste gang.

K&k,

Gabby

Ursus specus III

Innimellom svenske gloser og steking av kjøttboller fra den svenske småbyen Graddis (Graddisbullar - "DE E JO STEINHARDE!", kommer det fra Blindheim) kommer følgende gullkorn fra vår greske gud Hovden, som for øvrig sjekker at spaghettien er ferdig ved å kaste den i taket og se om det sitter fast (noe den gjorde):

"Den beste er medisinen for et dårlig hjerte er kjærlighet. Derfor har jeg et alvorlig hjerteproblem."

Ursus specus II

Jeg befinner meg igjen i Bjørnehiet, og blogger vel litt på oppfordring fra andre.

Kan med glede meddele at jeg får nytt bankkort i morra. Woohoo. Endelig slutt på å leve fra hånd til munn. Endelig er mat fire tastetrykk unna, slik det skal være i denne moderne teknologisuppa vi kaller to tusen og åtte. Jeg er ikke den ene i monetære problemer; en stykk skål med en smakløs mølje av spaghetti, kjøttboller og pepper er et monument til studentlivets harde kår.

Medjournalistene Blindheim og Hovden spiller Pro Evolution Soccer på lag. Siden Blindheim er Tottenham-fan og Hovden med rette sverger til Liverpool, har de inngått et kompromiss og valgt Chelsea. Deres versjon av laget inneholder menn som C. Ronaldo (bu!), Torres (yay!) og ikke minst elitespilleren (på PES) Van Der Vaart, og det er en underdrivelse å si at laget leder serien. Akkurat nå skviser de faktisk Tottenham, mens de replayer hver enkel sjanse i utrettelig jakt på nye innfallsvinkler. Tomlene deres glinser som greske guders mens de leder sine menn til seier i både det ene og det andre på samme måte som Avram Grant ikke gjorde det. (ED: "Skriv at kroppen min e som en gresk gud." - Hovden. "Skriv at kroppen te han Martin e en gresk gud!" - Blindheim)

Rød snø-Tommy Wirkola er i Bodø for å redigere nevnte zombie-slasher, og jeg har ennå ikke fått sett det enorme redigeringsutstyret hans, som medjournalist Hovden (de er gamle kjente fra Alta, snøscooterfyllas hovedstad ;)) hevder er rad (mitt ord, ikke hans - han ville sagt at rad er dæven så gay). Jeg og nevnte Hovden håper at praksisstedene våre vil være forståelsesfulle for at vi vil på filmpremiere i Oslo i begynnelsen av januar...

Ellers savner jeg russeanekdoter hjemmefra. Det eneste jeg hører er rykter om at Sondre har gått hen og blitt syk.

Dagens gullkorn, om en viss Didier Drogba på nevnte PES:

Blindheim: "Han sku bidd sadd i giljotinen og SKUTT!"

Meg: "Skutt, faktisk."

Hovden: "Først halshugge du han, og så skyt du han i hode."

Berntsen: "Grei måte å ta livet av en kar på."

K&k,

Gabby

Examen journalis

Og han er tilbake. Medjournalist Saugestad Ruus mener at "de hær æ førr dårli".

Siden sist vi hørtes, for å sitere medjournalist Ingebrigtsen, har det skjedd litt av hvert her i nord. Jeg nevner...

- Jeg har mistet bankkortet. Det skjedde forrige fredag, og Nordea/Posten har skylden for at jeg fortsatt er forholdsvis avhengig av å være i besittelse av kontanter.

- Grand Prix Smashdown 2008, en heller begredelig affære. Medjournalist Hovden tok iniativet, og jeg ble raskt utnevnt til dommer i en tippestrid mellom kollektivene Bjørnehiet og Øvre Bjørkåsen SFO med sine respektive allierte. Det var om å tippe nasjoner på riktig plass. Etter endt finale sto det 1-1, ifølge Wikipedia-listen som ble brukt. Så ble det strid om hvem som vant ved å tippe nærmest vinner. Bjørnehiet tippet Hellas på vinnerplass, dvs berta på bildet, mens ØBSFO tippet Ukraina. Samtidig tippet Bjørnehiet vinner Russland nærmere toppen enn ØBSFO. Etter en del klabb og babb gikk visst ØBSFO av med seieren.

- Vi har eksamen. Medjournalist Pedersen og jeg konsentrerer oss om vårens mest hypede liksomulykke, katastrofeøvelsen på Hunstad hvor en del person "døde". Etiske problemstillinger i drøssevis å snakke om, håper vi.

- Siste quiz før sommeren i kveld. Sammen med medjournalistene Hovden, Berntsen, Blindheim, Kippernes og Ingebrigtsen er jeg med i laget Bjørnehiet, som har gjort det godt på Bodøs Kafé Kafka-quiz i vår. Så godt at lærerlaget Quizlers faktisk har sluttet å vise seg... Uansett, medjournalist Kippernes presser på at jeg må lese nyheter til "aktuelt"-delen.

- Vi hadde sol hele forrige uke. Nå er det i ferd med å skye til. Hurra.

Sånn, det var alt fra meg for denne gang. Stay tuned.

K&K,

Gabby

Ursus specus I

Sitter i skrivende stund i kollektivet Bjørnehiet med medjournalistene Berntsen, Blindheim, Hovden, Gullord, Bjorvatn og Kvam. De fire førstnevnte driver og plaffer løs på hverandre i Call of Duty 2 på PS3. Berntsen har klart flest kamptimer... Og klart flest symptomer på syndromet Dårlig Vinner. ;) Gullord mener systemet er underlegent Nintendo 64, og har problemer med å få dreisen på det. Blindheim er på vei opp til å bli en brukbar utfordrer, mens Hovden vant siste runde. Nordnorske gloser flyr. Bjørnehiets signaturutrykk er frasen "fitta på en hai".

I stad gikk det en livlig diskusjon om flagg på 17. mai. Mitt politiske ståsted innen temaet er følgende: hvis du går i en annen manns bursdag, så forlanger du ikke å få gave.

Greide nesten å spise opp dagens middag/kveldsmat, et stykk Grandiosa kjøttdeig og løk.
Berntsen ville og ha, men han var for opptatt med Call of Duty til å sette på ovnen, dessuten er det bare et halvspist stykke igjen.

Jeg, Dine og Synne ser på. Dvs, jeg ser på og skriver blogg. Jeg har bestemt meg for å ikke notere sitater, ganske enkelt fordi det er for mye gull.

Greit, ett. Berntsen, akkurat nå: "Skyt meg nå, fort!"

K&k,

Gabby

Errare Espenum est

"Jeg skulle egentlig skrive metoderapport..."

...men så ble det ikke noe av. Ikke enda, iallfall. Jeg er ekstremt lite motivert.

Så, øh, ja. Det registreres at gud og hvermann nå skriver blogg, og la oss være ærlige, det var vel egentlig bare et spørsmål om tid. Siden jeg Kjeder Meg og trenger Noe Annet Å Gjøre Enn Det Jeg Egentlig Skal Gjøre (tm) gikk turen til blogspot. Resultatet er denne greia her, som jeg vel holder gående så lenge jeg gidder.

Uansett, hva skjer så i livet til Espen Gabrielsen? Han har fått sitt livs første sommerjobb, et noe foruroligende prospekt - i sommer finner du meg på Backes Bu i Farsund, der jeg skal fortelle tyskere og rogalendinger hvor, hva og når. Turistvert, heter tittelen. Arbeidstid ti til ei gang ut på ettermiddagen, fri annenhver helg. Arbeidsstart dagen etter at jeg kommer hjem.

Mitt hjertebarn, Radioteateret (http://ventusmedia.no/content/view/627/44/) har nå blitt hørt av sin sannsynligvis første lytter utenfor Ventus - mamma. "Det var bra," uttalte hun. "Men alle banna så fælt!" "Dette er Nordland," repliserte jeg. For de som ikke har truffet meg siden før jeg dro nordover, har ordforrådet mitt... utviklet seg.

Medjournalist Berntsen fortsetter å sveipe golvet med meg i Premier Football på Facebook, selv etter at jeg synkroniserte laget mitt med liksomdiktaturet mitt i nasjonsbyggerapplikasjonen Nations. Jeg brukte en god del pound sterling på å styrke ferdighetene til spillerne mine... bang. 38-0. Det er en stund siden medjournalist Kippernes har spilt mot meg, men jeg mistenker at han hadde tatt meg med tresifret antall mål nå.

Ellers er det lyst her oppe. Ekstremt lyst. Til gjengjeld er det ikke særlig varmt. Det er nå ikke lenger mørkt om nettene, men vinden blåser som bare det. Merker meg at østavind er ille (kald fra Sibir), mens vestavind er bra (varm fra havet/Golfstrømmen). Sist jeg sjekket var det østavind.

Er igjen lei av håret mitt, og vurderer å klippe meg. Lurer om jeg skal friste skjebnen med tur til frisørstudentsalongen. Vi får se.

Koz og klemzi,

Gabby.